For en ukes tid siden lanserte Google testversjon av sin nye nettleser Chrome. Google har fått mye positive tilbakemeldinger fra både presse og brukere, og har allerede i enkelte målinger passert Opera i antall brukere. Dette er nok et forbigående fenomen mens alle skal teste nyheten, men det sier likevel litt om hvor stor interessen er for nyheter innenfor nettlesere.

De fleste av nyhetene i Chrome finnes allerede i andre nettlesere eller i tillegg som kan lastes ned. DinSide.no har laget en oversikt over hvilke tillegg du kan laste ned til Firefox for å gi den nesten samme funksjonalitet som Google Chrome.

Les artikkelen hos DinSide.no.

En av forbedringene i Firefox 3 som var mye omtalt var at den var mye raskere enn sine forgjengere. To-tre ganger raskere, har enkelte hevdet. (Nøyaktig hvor mye raskere er selvsagt avhengig av hvilken aktivitet man måler hastigheten av.)

Som om ikke dette var nok kommer det nok en kraftig hastighetsøkning i Firefox 3.1. En ny Javascript-motor, Tracemonkey, som erstatter Spidermonkey, vil gjøre enkelte script ekstremt mye raskere enn i dag.

Med flere og flere nettbaserte applikasjoner som er avhengig av avansert funksjonalitet i nettleseren, er dette gode nyheter. Se f.eks et eksempel her fra et bildebehandlingsprogram.

Mer informasjon i Brendan Eichs blogg.

Intern støtte for bilder var en av de tingene som gjorde Firefox’ fjerne slektning Mosaic til nettleseren som virkelig satte i gang internettrevolusjonen tidlig på 90-tallet. Siden det har det vært gjort mange forsøk på å finne greie måter å bruke video og lyd i nettleserne, men dette har stort sett vært håndtert ved hjelp av plug-ins med proprietære løsninger.

Med innføringen av HTML 5 åpnes det for bruk intern støtte for video og lyd, med egne HTML-tags <video> og <audio>. Firefox 3.1 ligger an til å få støtte for disse HTML-taggene, med underliggende støtte for de åpne formatene Theora video og Vorbis audio.

Dette er nok litt sære formater, med lite stoff tilgjengelig, i forhold til formatene MP3, MPEG, Quick Time og Flash Video, men å støtte disse formatene ville ikke være mulig uten å inkludere kode med rettighetsbegrensninger i Firefox. Håpet er at markedet vil snu, og de åpne formatene vil blir foretrukket i fremtiden hvis de er godt støttet i nettleserne. Det er muligens litt ambisiøst, men historien har vist at slike ting kan endre seg overraskende fort. For få år siden lurte alle på hvilket videoformat som skulle «vinne» av Quick Time, Real Video og Windows Media. Nå står Flash video for en dominerende andel av videostoff på nettet, uten at de en gang var med i racet for få år siden.

Det blir spennende å følge med. Kanskje viktigst blir det å se om andre nettlesere følger etter. Det er en utfordring at to av de store nettleserprodusentene, Apple og Microsoft, begge har egne videoformater som de nok vil foretrekke. Her må Firefox og Opera trekke verden i rett retning. Ser vi muligens samme video- og audiostøtte i Opera 10?

Avisene er flinke til å tilpasse overskrifter og artikler slik at informasjonen de formidler vinkles i en retning som fanger manges oppmerksomhet. Dette er et journalistisk grep som brukes for å trekke mest mulig lesere til en sak, slik at de får størst mulig utbytte av annonseringen. Det meste av informasjon kan vinkles enten positivt eller negativt, avhengig av hva journalisten ønsker å oppnå.

VG har et godt eksempel på dette når de skriver at «Veksten avtar for Firefox«. I artikkelen skriver de at en måling fra analyseselskapet Net Applications viser at veksten av markedsandel for Firefox i juli 2008 var på 0,2 prosentpoeng.

I utgangspunktet kan man se på det som en ikke-sak. Det er en liten endring, og det er egentlig ikke noe mer å si. Eller man kan som VG velge å forutsette at det var forventet en høyere vekst av markedsandel, og at enn vekst som er litt lavere enn forventet er noe som har nyhetsverdi.

Personlig ser jeg det som positivt at Firefox faktisk fortsatt har vekst i markedsandel. Firefox har fått en eventyrlig utvikling i årene siden utgivelsen av første versjon, og få hadde vel trodd at det noen gang kunne skje for fem-seks år siden da Internet Explorer omtrent hadde hele nettlesermarkedet alene.

Egentlig er det gledelig å registrere at Norges største avis har såpass høy forventning til at Firefox skal vokse seg enda større, at de anser en vekst på 0,2 prosentpoeng i en gitt måned som såpass lavt at det har nyhetsverdi i seg selv. Dette lover bra for fremtiden!

Arbeidet med videreføringen av Firefox etter 3.0-utgivelsen er godt i gang. Sikkerhetsfikser i versjon 3.0.1 er allerede utgitt, og nå er første Alpha-utgave av Firefox 3.1 ute.

De mest synlige endringene for brukere er en ny måte å se gjennom tabs, basert på hvilken rekkefølge du har sett de, ikke basert på hvordan de er plassert, samt en forbedring av funksjonaliteten i den nye, smarte adresselinjen.

Mer informasjon og linker til nedlasting her.

Men husk: Alpha-utgaver er kun egnet for testing, og lastes ned på eget ansvar.

Den nye adresselinjen i Firefox 3 har blitt kalt «Awesome Bar», for å understreke hvor bra den er. De aller fleste brukere av Firefox 3 setter stor pris på denne funksjonen.

En fin ting med Firefox er at du får et glimrende utgangspunkt, men du har alltid mulighet til å tilpasse ting nøyaktig slik du vil ha det, gjennom avanserte innstillinger eller innstallering av utvidelser.

Dersom ikke liker Awesome Bar akkurat sånn som den er har du fulle muligheter til å slå den av, eller utvide dens funksjonalitet. Teknonytt har samlet en oversikt over utvidelser som forbedrer Awesome Bar.

En åpen utviklingsprosess, slik som Mozillaproduktene har, har mange fordeler både for utviklere og brukere. Samtidig har det noen ulemper. En av disse er at folk lett kan misforstå den informasjonen de finner. En klassisk misforståelse er den at enkelte alltid tror en utgivelse etterfølges av neste versjon dagen etter.

Dette har en veldig enkel forklaring. Utvikling foregår hele tiden. For at de som tester skal kunne være a jour med testingen hele tiden lages det hele tiden nye utgaver av programmene, såkalte «nightly builds». En av de første tingene man klarer å endre er versjonsnummeret. Det vil si at dagen etter at f.eks versjon 7 av et program er gitt ut er det godt mulig at det kommer nightly builds som er merket med versjon 8. Men det betyr ikke at versjon 8 er utgitt. Det betyr bare at man har endret versjonsnummeret i koden. Og det betyr forsåvidt at man såvidt er begynt med versjon 8.

Så, når ITpro.no skriver at Firefox 3.1 beta er ute er det ikke fri fantasi, det er heller ikke i nærheten av å være sant, det er bare et resultat av en journalist som har funnet noe informasjon, misforstått, latt være å sjekke, og skrevet og publisert en artikkel.

Det journalisten fant var at filene her:

http://ftp.mozilla.org/pub/mozilla.org/firefox/nightly/latest-trunk/

..var merket med 3.1a1pre, altså pre alpha 1, ikke beta. Katalogen de viser til inneholder ikke utgitt programvare, men programvare som er i utvikling. Du står fritt til å laste det ned og teste det dersom du er fullt klar over at dette er programvare under utvikling som kun er lagt ut for testformål, men ikke forvent at dette har de kvalitetene som betegnelsen «beta» normalt signaliserer. Dette er ikke en gang klart nok til å kalles alpha.